VIK JEWELRY


VIK
 er et smykkemerke som tilbyr smykker, tilbehør og smykkeoppbevaring i klassisk design. VIK kjennetegnes ved deres minimalistiske, feminine og innovative uttrykk. Merkenavnet, VIK, er inspirert av Skandinaviske viker og fjorder, og grunnleggeren selv Julie Vikens. Vikens visjon er å tilby smykker i edle metaller som passer inn i trendbildet. Alle deres smykker er i sølv, og prisen er tilpasset det yngre publikum.

Det er ingen hemmelighet at jeg jeg ELSKER smykker! Og minimalistiske smykker er helt klart min favoritt. Det som er så fint med simple smykker er at man kan bruke MYE smykker på en gang. He-he. Og det å mikse farger, design og metaller gjør uttrykket enda mer unikt.

Jeg er så heldig som har sikret meg to skatter av VIKs kolleksjon. Jeg synes det er givende å bruke designersmykker, istedenfor å kun bruke smykker fra kjedebutikker. Alle VIK sine smykker er stilrene og passer perfekt for deg som enten elsker å pynte seg opp med smykker, eller for deg som ikke er vant med å bruke smykker. Anbefaler alle å ta en titt på VIKs kolleksjon da man kan skaffe seg vakre og trendy smykker til en veldig fin pris. Armringen og øredobbene kan du kjøpe her.

Jeg åpner klesskapet mitt!

Hvis du enda ikke har fått med deg at moteindustrien en skitten industri, er det på tide at du gjør det nå! Moteindustrien er en industri vi mennesker har jobbet med i årevis, for å gjøre den så bærekraftig som mulig. Mange av leddene i industrien fører til enorme miljøutslipp og stort forbruk av vann. Tekstilarbeidere verden over lever på luselønn og deres arbeidsgivere vet svært lite om helse, miljø og sikkerhet. Delingsøkonomien tok verden med storm i 2014, og folk delte og distribuerte private hus og biler i hytt og pine på internettbaserte måter. Nå har også det såkalte ”sharewear” kommet på markedet, der man betaler for å låne klær i en gitt periode slik at man skal «slippe» å handle nytt hele tiden. Men, vil folk komme til å låne bort sine klær til vilt fremmede?
Professor og leder for instituttet for Markedsføring hos BI, Bendik Samuelsen, mener at mange vil ha is i magen da man vil føle det er «ugreit» å gå i lånte fjær, da det kan ha noe med folks hygiene å gjøre. Snarere tvert i mot, tenker jeg. Det å handle brukte klær er ikke noe nytt. Folk handler på bruktbutikkene FretexUFF og Velour Vintage daglig. Og jeg elsker konseptet! Det handler om å bidra med bærekraftige tiltak. Appene Tise og Shpock er også apper som tilbyr bruktklær hvor man kan finne skatter til en billig penge. På Tise har man også mulighet til å donere verdien av klærne til UNICEF. Fantastisk? Hæ?

Aftenposten’s Sweatshop viser arbeidsforholdene til tekstilarbeidere i Kambodsja som får luselønn, og som knapt har råd til å kjøpe et måltid om dagen. Samfunnsansvar? Ikke faen. Men vi kjøper likevel mer enn aldri før. Det er vi forbrukere som sitter på makten, men gjør vi ingenting med problemet. Vi gjør det bare verre. Det er klart det er lett å dra med seg en kjole fra Hennes & Mauritz til under tohundrelappen. Men la oss heller begynne å låne hverandre kule klær og gjøre det til en trend.

Så, føler du at du ikke har noe å ha på deg, send meg en melding, vipps meg 50 spenn og kan du få låne tyllkjørtet mitt i 20 dager. Eller kanskje 30 til og med. BILLIG OG BÆREKRAFTIG! <3 Utfordrer Jenny Skavlan til å slenge sammen et eller to tankekart, snakke med de kule kontaktene sine og lage en «sharewear»-app!
La oss alle bli litt mer miljøvennlige å låne bort klær til hverandre. Stemplet ”trendy” får vi også på kjøpet. 

Gå ut av komfortsonen, eller slutt!

Da er jeg dessverre ferdig med valgfaget mitt, digital markedsføring. Det har vært et omfattende og krevende semester, men ikke minst mitt mest lærerike semester i min bachelorgrad. Jeg skal faktisk være så dramatisk å si at dette semesteret har endret meg som person. Jeg skal fortelle deg, at hvis du tror markedsføring kun dreier seg om den store, skumle, tykke og oransje Kotler-boken tar du feil. Hvis du enten tror dette, er usikker på hva du vil spesialisere deg i, eller bare ønsker å lese om hva valgfaget digital markedsføring innebærer anbefaler jeg deg å lese videre.

Hva vil DU lære i digital markedsføring?

Mange tror valgfaget digital markedsføring kun innebærer å blogge. Disse menneskene har rett i at mye svette, tårer og kanskje litt blod blir brukt på denne bloggen, men man lærer også så mye mer. Man lærer innhold som gjør at man tilegner seg unik og rik læring, og etter endt semester sitter på kompetanse som gjør at man vil skille seg ut på arbeidsmarkedet. Faget er delt inn i tre moduler, med fire forskjellig forelesere. I første modul introduserte Arne Krokan oss for den digitale økonomien, med begreper som forretningsmodeller og delingsøkonomien. Vi fikk allerede her bevege oss utenfor komfortsonen. Eller rettere sagt: vi var nødt. Vi ble oppfordret til å bli aktive i kanalene Twitter, LinkedIn og begynne å engasjere oss, og vise oss frem. Valgte man tidlig å slippe seg litt løs skulle man raskt oppleve at man fikk positiv respons.IMG_5783
I andre modul ble vi kjent med Anastasia Mariussen via Skype. De første forelesningene ble gjennomført via flipped classrom, eller omvendt klasserom som det heter på norsk. Anastasia lærte oss virkelig essensen i digital markedsføring med innhold som online- og offline markedsføring, affiliate markedsføring og AdWords. Vi fikk i denne modulen mulighet til å delta i Google Online Marketing Challenge, som gikk ut på å gjennomføre en kampanje for en selvvalgt bedrift. Her fikk man virkelig kjenne på hva arbeidslivet vil møte deg, og ikke minst kreve av deg.

Foreleser Karl Philip Lund kom inn i bildet og tok oss igjennom e-postmarkedsføring, webanalyse, søkomotoroptimalisering, mobilmarkedsføring, apps og ikke minst blogg. Det var i denne perioden jeg virkelig skjønte at blogging var min greie. Jeg publiserte innlegg på eget initiativ og viste et stort engasjement på sosiale medier. Dette førte til at jeg ble kontaktet av potensiell arbeidsgiver, og fikk blogginnlegget mitt publisert i Smaalenene Avis. Det synes jeg var meget givende, og motiverende til å prestere godt videre i faget.

I siste modul ble vi kjent med Cecilie Staude som tok oss igjennom fenomenet sosiale medier med blant annet sosial demokratisering, sosialt lederskap, juss, etikk og utfordringer. Jeg lærte her hvordan jeg skulle opptre i sosiale medier, hvordan jeg ikke skal opptre i sosiale medier eller hvordan man skal håndtere kriser i sosiale medier. Jeg skjønte her at dette var noe jeg virkelig kunne tenkt meg å jobbe med.IMG_5844
Min personlig vurdering av digital markedsføring
Etter allerede første forelesning forstod jeg at faget ville bil tøft. Man lærer nemlig utrolig mye på kort tid. Så læringskurven er relativt bratt om du henger med. Det som skiller dette faget fra mange andre er at man lærer mye gjennom å gjøre det i praksis. Man skal tidlig i faget opprette en blogg, og oppgaver blir gitt etter hver modul. Bloggen gir deg mange fordeler som motivasjon, inspirasjon, respons, det er en bonus-CV, samt at du blir synlig på sosiale medier.

Digital markedsføring er noe jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg sitter etter endt semester igjen med mange innrykk og erfaringer. Inntrykk og erfaringer det er vanskelig å beskrive igjennom et blogginnlegg. Men ønsker du å lære om delingsøkonomi, ny teknologi, trender og sosiale medier er dette faget for deg. Du vil få opplæring i kanaler som Twitter, LinkedIn og blogg, og du vil møte mange engasjerende forelesere. Du får mulighet til å dra på klassetur, og ikke minst skape gode bekjentskaper. Men, du må tørre å bevege deg utenfor komfortsonen, engasjere deg og stå på! Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne muligheten.

Har du spørsmål knyttet til valgfaget kan du kontakte meg her, på sosiale medier eller sende meg en mail.

Vil Facebook avgjøre stortingsvalget for Arbeiderpartiet?

I dag finner du alle de norske partiene på sosiale medier, og man kan velge og vrake i hvilken kanal man ønsker å følge partiet. Arbeiderpartiet kan man finne både på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Jeg har denne gang fått i oppgave av sosiale medier ekspert, Cecile Staude å analysere en virksomhets bruk av en sosial mediekanal, samt deres målgruppe og eventuelle forbedringstiltak i kanalen. Valget ble lett, og jeg skal i dette innlegget analysere Arbeiderpartiet på Facebook. Valget ble også gjort på bakgrunn av mitt sosialdemokratiske hjerte.
Skjermbilde 2016-05-23 kl. 13.05.40
 Arbeiderpartiet er populære på sosiale medier. Med 7300 følgere på Instagram, 3500 følgere på Snapchat, 39 000 følgere på Twitter og snart 87 000 følgere på Facebook kan man si at partiet gjør det godt på sosiale medier. Best på sistnevnte, noe Bergens Tidene mener er den viktigste kanalen i en valgkamp. Markeds- og mediainstituttet Ipsos skriver at så mange som 3 000 000 000 har en konto på Facebook, så man kan vel si det slik at “alle” er på Facebook. På partiet’s Facebookside legges det daglig ut oppdateringer om nyheter, bilder, videoer og informasjon om akkurat hvorfor DU skal stemme på Arbeiderpartiet. Man kan lese kort informasjon om partiet, telefonnummer, samt lenker til deres profiler i andre kanaler. Det kommer også opp relevante Facebooksider som AUF, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Facebook er en god, lett og rimelig mulighet til å drive markedsføring på, som folk gidder å følge med på. Jeg tror at en av grunnene til at Arbeiderpartiet har skapt suksess både på Facebook, og i sosiale medier er at de vet hvordan de skal opptre. Det hjelper nemlig ikke å pøse ut samme informasjon i de ulike kanalene. Siden Arbeiderpartiet er aktiv på mange kanaler treffer de ulike folk, med ulikt buskap til ulik målgruppe.

Målgruppen til Arbeiderpartiet
Når man er aktiv i flere kanaler, må man knekke koden om å treffe forskjellig målgruppe i forskjellig kanal. Dette har Arbeiderpartiet klart. 
En målgruppe er for øvrig en gruppe markedsføringen eller kommunikasjonen med sitt budskap skal rette seg mot. Arbeiderpartiet opptrettet en suksessfull Snapchat-konto før kommune- og fylkestingsvalget i fjor, og har per i dag 3500 følgere på Snapchat. Grunnen til at partiet her gjorde suksess kan være nettopp det at de analysere kanalen’s målgruppe som i hovedsak er mellom 13 og 23 år, og «snappet» deretter. Med en ung målgruppe må da budskapet være lettere å forstå enn om det ville vært rettet mot en eldre målgruppe. Med Snapchat har partiet mulighet til å nå unge velgere. Målgruppen til deres Facebookside er større, og derfor vanskeligere å definere. Ipsos skriver at 67 % av Norges befolkning over 18 år bruker Facebook daglig, noe som betyr at de unge også regjerer i denne kanalen. Arbeiderpartiet er klar over dette, og lager derfor illustrasjoner med budskap som er enkle å forstå. Illustrasjonene trenger ikke nødvendigvis bare være rettet mot unge, men også tilhengere som allerede stemmer på partiet, siden det kun reklameres for «barnslige» tegninger med enkelt budskap. Siden reklamen også ofte inneholder politiske angrep mot andre partier retter disse seg kanskje mot gruppen som ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal huke av på, på valgdagen.
Skjermbilde 2016-05-23 kl. 13.31.06
Finnes det noen forbedringstiltak når partiet allerede har gjort suksess, tro?
Selv om partiet snart bikker 87 000 tilhengere på Facebook betyr ikke dette at det oser tusener av likes og respons på enhver oppdatering. Likerklikkene varierer mellom 100-1500, avhengig av hvilket innhold som publiseres. Når Anette Tretterbergstuen, representant for Hedmark Arbeiderparti sier partiet ønsker flere serier som NRK’s Skam resulterte dette med 270 likes. Når selveste Jonas Gahr Støre sier gode (og viktige) ord som «de som er arbeidsledige fortjener å oppleve at deres krise også er vår krise», innhenter det 1200 likes. Så, responsen er delt. Selv om 1200 likes høre mye ut, er responsen egentlig liten kontra hvem som ser oppdateringen. Hva kan være grunnen til dette? Er det et for stort sprik i engasjerende- og ikke-engasjerende innhold, tro. På deres Facebookside blir det aldri stilt spørsmål til tilhengerene, som trolig er deres nåværende og fremtidige velgere. Hadde partiet startet med å være nysgjerrige etter velgernes synspunkt på Facebook hadde dette trolig skapt et stort engasjement, og partiet hadde trolig blitt enda mere folkelige.

Vil oppdateringer på Facebook avgjøre valget?
Arbeiderpartiet har virkelig gjort suksess i sosiale medier med flere tusen følgere i hver kanal. De har en sterk stemme. Facebook som kanal er en god mulighet til å nå velgere som ikke vet om de ønsker en borgerlig eller rødgrønn regjering, unge velgere eller folk som enda ikke har kommet i kontakt med et politisk parti. På Facebook er det lett å dele informasjon. Om tilhengere liker, deler eller kommenterer oppdateringene vises dette for alle dine venner på Facebook. Og en slik spredning kan økes betraktelig om man ønsker å betale litt ekstra for det. Mulighetene er mange, og det gjelder derfor å bruke alle kanalens styrker for det de er verdt. Neste år er det klart for Stortingsvalg og det blir da spennende å følge partiet og se om deres vellykkede oppdateringer kan bidra til å avgjøre valget. Sannsynligvis ikke. Men sosiale medier vil nok være med på å bidra til utfallet av valget. Vi får se. Spennende blir det uansett. 

Kildehenvisninger
BT – Seks punkter som oppsumerer valgkampen i sosiale medier
Too cool for school – Hvordan bruke Snapchat i markedsføring
Ipsos – Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16

La de gode være gode!

I gårsdagens nettutgave av Aftenposten står det skrevet at det flommes av aktiviteter og idretter for barn og unge som kun omhandler konkurranse og prestisje. Forfatteren Vera Micaelsen mener dette er dumt. «Konkurranser og fremvisninger kan motivere eller presse de fleste til å yte mer, men det kan jo også være at det hadde vært fint å slippe innimellom”, skriver hun. Lillesøsteren min er om få måneder myndig, og begynte å danse rytmisk gymnastikk da hun bikket 5 år. Hun kriger daglig øverst i Norgestoppen om å bli best. Og det er klart det kreves blod, svette og tårer for å bli best, men jeg har aldri hørt hun si at det ”hadde vært fint å slippe innimellom”. Og det har jeg aldri hørt verdensmesteren i rytmisk gymnastikk si heller.

Vinn eller forsvinn
Lillesøsteren min trener hardt for å bli best. Hver dag, hele tiden. Rytmisk gymnastikk er en stor og viktig del av livet hennes,  og hun elsker det. Jeg skriver hverken dette innlegget for å forsvare lillesøsteren min eller hobbyen hennes, men jeg blir frustrert, forvirret og litt sint. Frustrert, forvirret og litt sint fordi det tydeligvis skal være negativt å elske sin egen idrett, ha et ønske om å utvikle seg og tilslutt kanskje kunne stå øverst på pallen å få «betalt» for det frivillige og harde arbeidet. Og dette basert på sunne verdier. Etter å ha lest Micaelsen sin artikkel titalls ganger sitter jeg faktisk igjen med en tanke at hun vil få barn og unge ut av idretten. Og det mener jeg er spesielt. Når man er barn er idrett til for å hovedsakelig ha det gøy. Å vinne blir fort det viktigste, men det å ha det gøy er like viktig. Når man kommer i en viss alder der lekser, venner og andre ting spiller en rolle må man vite hva man vil, også kalt prioriteringer. Noen velger da å satse, forsvinne fra idretten, eller bare ha det gøy noe som også er helt akseptabelt. Det er et frivillig valg. Håper jeg.
IMG_9625
«Det sosiale er moro, og ikke minst viktig»
Micaelsen skriver i artikkelen sin at etter to år med fotball var både hun og barna hennes enige om at det fikk være nok, etter deltakelse i utallige cuper og kamper med bare tap. «Barna var lei av å tape fotballkamper, og vi var lei av å heie», skriver hun. Jeg mener dette er trist, da det kommer tydelig frem her at det å vinne er det aller viktigste i denne fotballklubben, og avgjørende for videre deltakelse. Jeg bodde mange av mine barndomsår på et lite tettsted hvor alle kjente alle. Jeg spilte både håndball og fotball i mange år, og de andre på laget var de jeg delte hele hverdagen min med da jeg ikke var på trening. Laget mitt ble en himla god gjeng, noe foreldrene naturligvis også ble etter reising land og strand sammen. Noen kamper endte med grin, men vi hevet også pokaler sammen. Samme gjelder familie- og foreldregruppen i lillesøsteren min sin klubb. Alle møter opp, heier på hverandre og nyter den sosiale sammenkomsten. Taper man eller vinner man en kamp er det en ting, men det er jo alt det sosiale som også er moro, og ikke minst viktig. Skal man da gi opp kun fordi man taper 1-2-3-4 kamper?
IMG_9651
«Det er langt fra helsebringende bekreftelse til frenetisk heiing flere ganger i måneden», skriver Micaelsen. Det å ha en søster i Norgestoppen gjør noe med kroppen min. Kroppen min har kanskje ikke godt av at magen min vrenger seg helt når hun marsjerer bestemt ut på teppet å stiller seg opp. Mest av alt vil jeg bare løpe ut av idrettshallen istedenfor å sitte nervøs i et og et halvt minutter av at hun skal være så uheldig å miste redskapet sitt på gulvet. Det er klart dette ikke er helsebringende. Men det er søren meg klart jeg stiller opp for henne. Hver bidige gang. Norge rundt. Dansen har vært hennes viktigste hobby i tretten år, og hun elsker det. Mest av alt.

Så, la de gode være gode. De som frivillig velger å ofre mye blod, svette og tårer er ingen sorte får. Langt der i fra. De er stjerner. Jeg tar av meg hatten for de unge talentene som velger idretten sin og sunne verdier framfor mye annet dritt. Dritt som rus, alkohol, ungdomsgjenger eller for å ikke snakke om helseproblemer.

Er sosiale medier en demokratisert offentlighet?

Mediebildet har endret seg ekstremt de siste årene, og det skjer i stadig raskere tempo. Medieutviklingen gir plass til ny teknologi som skaper nye trender og duppeditter som gjør at de gamle får en plass i historiebøkene. Papiravisen, den tradisjonelle radioen og CD er snart “oltidstjenester” for oss. Normalisering, forbrukermakt og økonomi er ord som står sentrale i medieutviklingen. Jeg skal i dette innlegget beskrive hovedtrekkene jeg mener er sentrale i dagens medieutvikling, og om disse er med på å bidra til endring i makfordelingen vi har til lands. Jeg skal også analysere hvorfor vi mennesker velger å bruke tid, krefter og energi i sosiale medier.

Normalisering er et hovedtrekk i dagens medieutvikling. Bedrifter som har tatt i bruk sosiale medier bruker dette som et virkemiddel på lik linje som andre virkemidler. De fleste bedrifter er å finne på sosiale medier, og de deler bilder og informasjon som aldri før. Sosiale medier er ikke bare til for selskaper som selger produkter, men for alle. Og det er det nemlig det mange bedrifter misforstår, og heller velger å ta avstand fra den sosiale profilen. Et stort feilskritt mener jeg, da det å vise seg frem i sosiale medier kan skape lojalitet. Det kan skape generell profesjonalisering, skriver Difi. Det er derfor ingen tid (eller kunder) å miste for bedriftene. Men, det er naturligvis avgjørende for bedriften som velger å vise seg frem i sosiale medier, at det gjøres skikkelig. For hvis dette kun gjøres halvveis kan man like gjerne droppe det.

Forbrukermakt er et annet hovedtrekk i dagens medieutvikling da forbrukeren har en sterkere rolle enn noen gang. Gjennom internett og sosiale medier har forbrukeren mulighet til å bli sett og hørt, og det er dette som kalles forbrukermakt. Det at forbrukeren selv kan si sin mening om et bestemt produkt eller tjeneste gjør at troverdigheten til produktet øker. Altså, Word of Mouth (WOM). Forbrukerne hører nemlig heller på hverandre, da informasjonen inneholder en større sannhet siden bedriften ikke reklamerer for produktet eller tjenesten kun for økt salg. WOM bidrar til at bedriften må være skjerpet, og håndtere dårlig omtale raskt hvis det skal oppstå. Jeg har selv handlet produkter kun fordi andre forbrukere har sagt sin omtale om produktene. Nelly.com er en nettbutikk som selger klær i veldig, veldig små størrelser. I kommentarfeltet kan man lese omtaler fra personer som har kjøpt samme produkt, og som gjør at jeg vet om de passer min (ikke veldig, veldig lille) kropp.
Skjermbilde 2016-05-30 kl. 18.23.13
Bedrifter som Elkjøp, Telenor og NSB blir daglig satt på prøve da de må håndtere forbrukermakten og teste ut sine kommunikasjonsferdigheter, i form av for eksmpel kundeklager i sosiale medier. Spesielt viktig er det å kommunisere riktig og profesjonelt for bedriften da kritikken kan svekke deres omdømme. Håndterer bedriften dette knirkefritt og enda mere enn det, blir forbrukeren fornøyd og vil da kanskje anbefale bedriften til andre. Vi snakker da igjen om WOM. Hvis bedriften er på kald is er de nødt til å vite at ting spres som ild i tørt gress. Og ting skjer ikke lenger bare lokalt, men globalt. Digitaliseringen, og ikke minst globaliseringen har gjort det mulig at man har mulighet til å dele meninger verden over. Bedrifter er derfor nødt til å vite at forbrukeren har mer makt enn noen gang, noe som gjør at riktig og god kommunikasjon aldri har vært viktigere.

Tredje og siste hovedtrekk jeg mener skisserer medieutviklingen vi står ovenfor i dag er økonomi, eller inntjening. Altså det at de tradisjonelle mediene ikke lenger tjener like gode penger som før. Facebook Instant Articles som ble lansert i 2015 er viktig å dra frem. Facebook Instant Articles er en ny måte for utgivere å lage raske artikler på Facebook, som vises på Facebook, og som lastes ned fra Facebook. Du forlater altså ikke applikasjonen fra din mobil, for å lese artikler, bloggposter og nyheter. Høres fantastisk og lettvint ut, ikke sant? Facebook har overtatt Google’s rolle som viktigste henviser til redaksjonelt materiale i avisene, skriver Arne Krokan. Facebook Instant Articles er et eksempel på at teknologien bestemmer hvilke forretningsmodeller en må ha, og hvordan en skal forholde seg til dette økonomisk.

Hva gjør vi i sosiale medier – sånn egentlig?
Sosiale medier brukes av folk flest, hele tiden. Både på desktop, mobil og på nettbrett, og gjerne alle samtidig. Vi kan derfor gjerne kalle oss eksperter i multitasking. Men hva gjør vi egentlig i sosiale medier? Ida Aalen, forfatter og rådgiver i Netlife Research mener vi primært bruker sosiale medier til informasjonsinnhenting og underholdning, og deretter skape felleskap og en personlig profil. Sosiale medier er med på å tilfredstille behovet vårt om å bli anerkjent. Ut i fra Maslows behovpyramide blir anerkjennelse bekreftet som viktig for oss, da det er er plassert som nest høyest. Det å bli sett å få anerkjennelse kan være i form av å bli anbefalt på LinkedIn, bli «retweeted» på Twitter, eller få mye respons på et blogginnlegg. Får man god respons føler man at man har gjort noe bra, og det gjør oss kanskje mer lykkelig. Og det er klart det stemmer. Får jeg kommentarer på mitt blogginnlegg, melding på LinkedIn eller Twitter på at jeg har gjort noe bra er det klart jeg kjenner på det. Det blir en slags rus.

Jaget etter likes 
Mange bruker sosiale medier kun for å strebe etter likes, bli likt og bli sosialt akseptert. Kanalen Instagram blir da hyppig brukt. Bruker man sosiale medier på denne måten mener jeg vi snakker om et problem. Det deles bilder av nye pupper, lepper og rumper i hytt og pine. Trist å se på, spør du meg. Bare å dele selfies, altså ansiktsbilder av en selv mener jeg i stor grad omhandler aksept hos andre. Siden jeg har en del tanker, meninger og frustrasjoner rundt dette teamet har jeg skrevet et blogginnlegg, som du forøvrig kan lese her.
Skjermbilde 2016-05-30 kl. 17.11.59
Bidrar soisale medier til maktskifte?
Tilbake til oversikten, «Er sosiale medier en demokratisert offentlighet?». Kommunikasjonsrådgiver, Trude Løw Hansen mener at konsekvenser av sosiale medier berører flere sider ved samfunnet. Hun mener sosiale medier endrer maktrelasjoner i offentligheten gjennom demokratisering og etablering av et nytt digitalt hierarki. Men har sosiale medier virkelig så stor rolle at det bidrar til endringer i maktrelasjoner?

På sosiale medier og nettsteder kan man finne ideologiske interessegrupper hvor man har mulighet til å ytre sin mening uten personlig dialog, argumentasjon eller fysisk kontakt. Her spiller ytringsfriheten, og ikke minst forbrukermakten inn. Politikerne leser, lytter og tenker og det representative demokratiet rammes gradvis. Et eksempel på at forbrukermakten har fått gjennomslag var da over 20.000 nordmenn skrev under på at de ønsket mat uten palmeolje. Takket være engasjementet til både forbrukere og ildsjeler i matvarebransjen er den miljøskadelige palmeoljen borte fra hundrevis av norske matvarer, skriver Regnskogsfondet. Når man har åpne forum kan man også lese ideologiske ekstreme meninger og hets, for eksempel rettet mot innvandring. Dette oppnår uten tvil dominans og politisk innflytelse. Sosiale medier fremmer ytringsfrihet og åpenhet, men samtidig trues demokratiet.

Neste år er det endelig duket for nytt stortingsvalg og det blir da spennende å følge med sosiale medier og dens makt i en svært viktig periode. Hvor mye makt sitter vi forbrukere faktisk på? Vil politikerne slavisk følge med på hva befolkningen har å si på sosiale medier? Vil ytringer på sosiale medier har noe for seg? Vil velgerne følge med på hverandre i sosiale medier? I 2009 valgte så mange som 83,1 prosent å ikke følge valgkampen på Twitter eller Facebook. Vi lever nå i en helt annen tid. Alt jeg kan si er at jeg gleder meg.

Jeg driter faktisk i hva du tenker om meg

Daglig kan man lese saker om både kroppspress og at ungdom i dag føler et stort press ved å prestere i studier, og samtidig engasjere seg i relevante verv. Ungdommer streber daglig for å overvinne angsten om hva andre tenker om dem. Tanker og meninger fra venner, foreldre, lærere, mulige arbeidsgivere. Ja, listen er lang og de unge kalles derfor i dag generasjon prestasjon. Og helt ærlig, jeg blir oppgitt. Jeg følte nå tiden var inne for et blogginnlegg som hverken omhandlet studiet mitt, valgfaget mitt eller om eksamener, men om meg.

Jeg skal naturligvis forklare hvorfor jeg blir oppgitt. Det er klart man ikke skal slå alle unge under en kam, å dømme. For folk som dømmer andre mennesker er noe av det verste jeg vet. Men hvorfor skal man bry seg om hva folk tenker om deg? Hva andre tenker om din kropp, hvordan du presterer på skolen eller hvordan profil du har i sosiale medier? Jeg mener at unge mennesker som ikke har noen alvorlig grunn til å ha dårlig selvbildet, men som kun streber etter ”likes” eller andre sin mening for å tørre å gå i det man selv syntes er fint må slutte med det.

På Instagram handler det om å dele selfies og få flest likes
Jeg er nå på mitt fjerde semester i mitt studie, som betyr at jeg snart har fullført bachelorgraden min. Tiden har derfor aldri vært mer inne for å finne en relevant jobb. Det handler da om å vise seg frem, og spesielt i sosiale medier ved å skape seg en personlig profil. Profesjonelt er da fornavnet. På LinkedIn handler det om å ha det proffeste profilbilde, følge mest mulig relevante bedrifter, og å ”knytte kontakter” med flest. LinkedIn blir mye brukt til rekruttering, og problemet oppstår da når man som jobbsøkerkandidat ankommer et intervju og skal være unik da man på sosiale medier har jobbet for å være lik alle andre. Man innser da at man sitter i fella man har vært med på å skape selv. På Instagram handler det om å dele selfies og få flest ”likes”. Man deler da bilder av de nye puppene, leppene eller rumpa si. Da er mitt spørsmål, hvorfor er det så himla viktig å se bra ut for alle andre? Eller identisk Kylie Jenner forsåvidt. På Facebook gjelder mye av det samme.
Skjermbilde 2016-05-30 kl. 17.42.28
”Gi faen, men bry deg”
Jeg har tatt et valg, og det er å ikke følge strømmen. Altså å ikke være så innmari mainstream. Det er klart jeg har enkelte plagg, sko eller en veske jeg er fornøyd med som jeg ønsker å vise frem. Men jeg kjøpte ikke dette plagget, skoene eller vesken fordi jeg ønsket å bli akseptert. ”Gi faen, men bry deg” er en setning jeg, og de som kjenner meg vet at jeg er meget glad i. Faktisk så glad i at jeg har det rammet inn på veggen hjemme. For det jeg ønsker med dette blogginnlegget er at du faktisk skal skjønne at alt du trenger er å være deg selv. Du kan gjøre akkurat hva du vil, og sannsynligvis oppnå det du vil. Men du skal så klart også bry deg. Du kan selvfølgelig bry deg om mote, kjøpe de dyreste merkeklærne og føle deg bra deretter. Men gjør du dette kun for andre sin del, da mener jeg at vi snakker om et problem.

”Vær deg selv, alle andre er opptatt”
Det er mitt triks. Og det er jo ren fakta også. Ikke tenk så mye på hva andre tenker og mener om deg. Du er unik, så bruk det for alt det er verdt, til enhver tid. Kjenner du til Janteloven og lever opp til den, syntes jeg det er noe du skal slutte med i dag. Har du ikke lest den oppfordrer jeg deg heller ikke til å gjøre det. ”Du skal ikke tro du er noe” er punkt 1 i denne tullete ”loven”. Og vet du hva, du skal faktisk tro du er noe. For du er noe! Punkt nummer 7, ”du skal ikke tro du duger til noe” er like forkastelig. Som sagt, du er unik og absolutt ingen er identisk som deg. Du har ferdigheter, kunnskaper og holdninger som skiller deg fra andre. Så slutt da med å strebe etter å se ut som alle andre, eller å bli akseptert av andre. Generasjon prestasjon er et ord som blir mye omtalt om dagen. Og jeg mener problemet her ligger i at mange tar del i interesser som ikke interesserer en selv en gang. Man sliter da ut seg selv for å bli likt og akseptert. Og det er klart man blir utslitt og ulykkelig av sånt. Det sier seg selv, det.
Skjermbilde 2016-05-30 kl. 17.27.54
Noen sin skyld, tro?
Hvem sin skyld er det egentlig at unge i dag trenger bekreftelse fra andre for å føle seg bra? De tynne jentene på Tumblr? Kardashian´s- madronene? Victoria Secret-modellene, sosiale medier eller oss selv? Jeg er ingen sosiale-medier-ekspert eller har en tittel som tilsier at jeg har svar på dette. Men jeg velger å legger skylden på en god blanding av sosiale medier og oss selv, eller hverandre. Dette er ikke fordi sosiale medier er så himla fælt, men fordi det er lett å dele informasjon, og innhente informasjon. Og det gjør naturligvis at man blir påvirket. Jeg blir påvirket jeg også, men i særdeles liten grad. Og det synes jeg også flere skal begynne med. For hva får man egentlig ut av å strebe?

Jeg ønsker til slutt å nevne at jeg hverken oppfordrer unge folk eller treningsnarkomaner til å slutte å trene eller å spise sunt for å oppnå en sunn og veltrent kropp. For all del, dere er flinke (og litt gærne). Nå er sommeren rett rundt hjørnet, som betyr bikinitid. Og til dere nervøse sjeler som hverken har den bikinien som ble vist på catwalken i vår av et eller annet luksuriøst motehus, eller som ikke veier 50 kilo, dere er velkomne på stranden. Vi har kun ett liv folkens, så nyt det. YOLO.